Nå har han sett meg, i alle fall. Han ser direkte på meg og smiler, må ha blitt klar over at han er blitt grundig iakttatt. Jeg kjenner at jeg rødmer litt og dukker ned mellom krydderurtene, later som om jeg er intenst opptatt av om jeg skal ha basilikum eller rosmarin. Når jeg ser opp igjen, har han gått litt videre. Jeg kjenner at pulsen har økt en tanke. Vet ikke helt hva som går av meg. Hvorfor denne plutselige fascinasjonen for kortvokste, middelaldrende menn? Men det er noe med blikket hans som liksom sitter igjen i meg. Jeg later som om jeg studerer en ikke-eksisterende handleliste og styrer innover i butikken. Jeg registrerer at han følger meg med blikket. Brått blir jeg veldig bevisst hvordan jeg tar meg ut. Så møter jeg blikket hans igjen. Han kommer nærmere. «Bouenos tardes, señorita. Como estas?»Han utstråler en udefinerbar blanding av rå maskulinitet og dannelse, natur og kultur i ett. Jeg blir nesten svimmel. Herregud, nå må jeg ta meg sammen...Les også Bedre sent enn aldri.-